 |
|
| Nyheter | |
|
|
| Gran Turismo | |
|
|
| Andre bilspill | |
| Enthusia | |
| Biler | |
| Baner | |
| Bildeserier | |
|
|
| Videoer | |
|
|
| Nyttige linker | |
|
|
| Forum | |
|
|
| Kontakt | |
|
|
 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||
Enthusia Professional Racing
Grafikk og lyd Grafikkmessig holder Enthusia godt følge med de beste spillene på PlayStation 2. Bilene er detaljerte, samt godt og nøyaktig modellert. Det største minuset er felgene som er veldig todimensjonale, noe som synes svært godt på replays. Banene og omgivelsene rundt ser også svært bra ut når du kjører, om enn et godt stykke etter et spill som GT4. Hvis du kikker nøyere etter derimot, spesielt på replay eller om du kun cruiser rundt vil du legge merke til diverse detaljer som for eksempel at publikum på tribunene kun er et flat bilde. Et annet ankepunkt må være at en god del av banene er veldig blasse i fargene, det er ikke samme snerten i fargene som GT4 og dette gir et noe dunkelt inntrykk til tider. I tillegg til den vanlige instrumenteringen du har i bilspill har Entuhusia diverse grafiske effekter som er ment å gi ekstra informasjon og fartsfølelse. Visual Gravity System (VGS) er en grafisk fremstilling av en bil som viser belastningen på dekkene dine, samt G-krefter både sideveis, forover og bakover. VGS kommer også i en forenklet utgave som kun viser G-krefter sideveis. En grå gjennomskinnelig ramme langs kanten av skjermbildet skal gi inntrykk av bevegelsene i bilen. Denne beveger seg mot høyre, venstre, opp og ned, og ved brå bevegelser beveger den seg mer enn ved myke bevegelser. For virkelig å gi et inntrykk av fart finnes det også en effekt som "blurer" ut kantene av skjermbildet. Den siste effekten er en krasjeffekt hvor de siste meterne før du krasjer går over til "sakte film" før hele skjermen blir hvit, for deretter å fade tilbake til vanlig bilde igjen. Hvor godt disse effektene fungerer kan diskuteres. VGS gir en viss informasjon, men sitter også ganske høyt opp på skjermen og kan av enkelte oppfattes som sjenerende. Krasjeffekten er ikke så dum, den gir en god og annen opplevelse enn kun det å smelle i muren uten at så mye annet skjer. Rammen fungerer derimot ikke så godt, og sammen med den arkadeaktige fartseffekten kan disse godt slås av. Du kan heldigvis velge selv hvilke effekter du vil ha på eller avslått. Lyden er kanskje Enthusias svakeste side. Motorlyden til bilene er ganske flat og variasjonen mellom de forskjellige bilene er også ganske dårlig. Her er det en del å hente i en fremtidig versjon av spillet. Og ikke minst, selv om det skal hyle fra dekkene når du presser på så er skrenselyden som er brukt som hentet rett ut av et arkadebilspill, og svært irriterende.
Bilene Enthusia inneholder 211 biler fra 44 forskjellige bilprodusenter og det må sies at selv om antallet ikke er det største så er en stor del av utvalget biler svært interessant. Her finner du en god del biler som mange føler har manglet i andre spill. Du finner blant annet BMW M3 (E30), 3.0 CSL Race Car og M1 Procar, Dauer EB110 (tidligere Bugatti), Lancia Rallye 037 og McLaren F1 GTR (Race Car) bare for å nevne noen. Dessverre inneholder ikke Enthusia noen skademodell for bilene, verken kosmetisk eller mekanisk. Derimot så er det tatt med en smart detalj, i tillegg til de sedvanlige valgene for TCS og ASC (traction og stabilitetskontroll) kan du også velge å la det være slik det er i bilene. Hvis en bil har noen av disse i virkeligheten er de på, hvis ikke er de av. Fysikkmotoren i Enthusia er det som skiller seg ut mest i positivt retning i forhold til andre bil/racingsimulatorer til PlayStation 2. Der GT4 har myknet opp kjøreegenskapene for å gjøre spillet tilgjengelig for et større publikum kjører Enthusia en mer kompromissløs linje. Realisme er det som teller, det å gjenskape bilenes kjøreegenskaper så nøyaktig som mulig både på godt og vondt. Dette har de derimot greid svært godt og det eneste ankepunktet man eventuelt kan sette fingeren på må det være en noe overdrevet simulasjon av fleksingen du har i veggene på et dekk, i realiteten en bagatell. Ut over dette er kjørefølelsen eksepsjonelt bra, men også ganske krevende når du kommer til de kraftigste bilene. Og ikke å forglemme de eldre bilene, med litt motor kan de virkelig være en håndfull å holde på banen. Måten Konami har greid å utnytte Logitech's Driving Force Pro ratt på i Enthusia er glimrende implementert og spillet støtter fullt ut 900 graders rattutslag, akkurat som GT4. Ratt er også nesten en nødvendighet siden du skal være svært dreven med en håndkontroller for å greie å spille Enthusia. Som et av svært få spill støtter Enthusia clutch. Denne er i utgangspunktet å finne på L2-knappen og kan være noe vanskelig å nå tak i hvis du ikke har en ganske stor venstre hånd. For de motorsvakere bilene og under oppgiring gjør ikke clutchen den store forskjellen, men når bilene har litt mer hestekrefter er det å clutch under nedgiringer til stor hjelp siden du unngår at drivhjulene bremses av motorturtallet og gjør bilen ustabil. I sitt første har Konami lagd et spill med en svært god fysikkmotor og en knippe interessante biler, dette tegner bra for et eventuelt Enthusia Professional Racing 2.
Banene Antallet baner i Enthusia ble av Konami oppgitt til hele 50 stykker, men som med de fleste spill inneholder dette antallet også baner i revers, baner med våt veibane og nattvarianter. Så det virkelige antallet er egentlig langt lavere. Av baner som finnes i den virkelige verden er det kun 2 stykk, Tsukuba Circuit fra Japan og klassiske Nürburgring Nordschleife. I motsetning til GT4 kan du kjøre begge disse banene i revers. Resten av banene er fantasibaner av litt varierende kvalitet. Mens Airport Square og Ocean Bridge kun er for testing hører andre igjen mer hjemme i bilspill av arcadetypen. Rev City og Marco Strada er bybaner som hentet ut av Ridge Racer, mens Mystic Caveway er en rallybane hvor så godt som hele banen befinner seg inne i et underjordisk hulesystem. Wild West Enduro er ikke som navnet antyder en bane for langdistanseløp, men en mini rallybane inne i en gigantisk stadionhall. Enthusia har også mer normale baner. 4 av disse er bybaner lagt til henholdsvis Paris, San Fransisco og London som kommer i en kort og en lang utførelse. For driftingenthusiasten kan Enthusia by på Dragon Range, en fantastisk "point to point" bane full av hårnåler og svinger. Speediapolis Ring er mer eller mindre en kopi av den legendariske Indianapolis ovalen i USA, mens Cosmic Eggway og Cosmic Winding er en minioval som også kan kjøres med en "infield" variant. Wintertraum er som navnet antyder en snøbane, en svært god sådan også. Det er også en rallybane til kalt Edge Of The Road, samt enda en liten nyvinning, Mirage Crossing. Dette er en selvgenererende ørkenbane som skal være forskjellig fra løp til løp. Banene som derimot skiller seg ut er Autumn Mountain, Burgenschlucht og Löwenseering. Hvis vi er så heldige å få en oppfølger til Enthusia så er dette definitivt blant banene som bør finnes med. Autumn Mountain er en ganske kort bane med en utrolig fin flyt, i tillegg er omgivelsene svært vakre med trær i fantastiske høstfarger som navnet på banen avslører. Banen finnes også i enda kortere variant kalt Autumn Hill, men her er den beste biten av banen kuttet bort. Området rundt start/mål på Burgenschlucht ligger inne i en liten by med tysk middelalderpreg på bygningene. Vel ute av byen kommer et lengre svingete parti før det bærer ut på den lange bakre rettstrekningen. Et nytt svingete parti tar deg så tilbake til start/mål, alt dette på en bane med stor høydeforskjell. Juvelen blant banene er derimot Löwenseering, en 6.5 km. lang bane som inneholder det meste. Fra den kraftig bankede førstesvingen til hårnåler og svinger i hele spekteret imellom. Høydepunktet på banen er derimot den siste kombinasjonen av svinger som minner kraftig om Eau Rouge svingen fra den legendariske belgiske Formel 1 banen Spa Francorchamps.
Spillmodus Som i de fleste racingspill finner du "Free Race", "Time Attack" og "Versus Racing" (2 spiller), og det er ikke noe annerledes i Enthusia. For å ta "Time Attack" først, en runde raskest mulig, ikke noe nytt i det. Men her spiller Enthusia ut et lite trumfkort. I tillegg til å kjøre en full runde kan du også velge å kjøre seksjoner av en bane, om igjen og om igjen og om igjen til du enten har perfeksjonert denne delen av banen eller rett og slett har gått lei. Denne muligheten er noe som har vært sårt savnet i andre spill. Etter endt økt vil du få opp et statusbilde som viser runde for runde hvordan du kjørte, hvor du hadde høyest toppfart, bremset for fullt, kjørte av banen og så videre. Det finnes også noe som kalles "Target Time" og er en idealtid for en gitt biltype, i tillegg til "Record Time" som er en oversikt over de bilene du har kjørt raskest med på den aktuelle banen. Det er også mulig å tune bilene i "Time Attack". For "Free Race" er det jo selvfølgelig også en liten vri. Når du kjører et løp og fullfører dette uten å få svartflagg (noe vi skal komme tilbake til) låser du opp de bilene som kom etter deg i løpet for bruk i "Time Attack", "Free Race" og "Versus Racing". En annen vri på "Free Race" er muligheten til selv å bestemme hvordan løpet skal være, du kan velge hvilke motstandere du vil møte og antall runder løpet skal være på. Hvis du bestemmer motstanderne selv forsvinner derimot muligheten til å vinne de bilene du kommer foran i dette løpet. "Driving Revolution" er det som tilsvarer lisenstester i Enthusia. Også her skiller spillet seg ut i fra normen som er GT4. I steden for at de 72 dellisensene kjøres på tid kjøres Enthusias tester presisjon og rytme. Testene er delt inn i 18 grupper, hver gruppe består av 4 deltester som kan være varianter av den samme strekningen eller en bane delt inn i 4 deler. De fleste gruppene med tester er lagt opp for å lære deg å kjøre best mulig ved at du må kjøre tilnærmet ideallinjen for å greie testen. Men dessverre så greier Enthusia også her å slå til med arcadeinspirerte tester som ikke har noe som helst med linjevalg å gjøre. For et spill som reklamerer med å være så realistisk som mulig er dette noe som drar ned helhetsinntrykket. Her kjøres det som sagt ikke på tid, men isteden har du et sett med porter som skal forseres. Det er 3 forskjellige typer porter, der alle har en horisontal strekk som beveger seg opp og ned for å indikere farten du holder. Den første viser kun hvordan du ligger an fartsmessig i forhold til den hastigheten spillet mener du skal ha gjennom denne seksjonen. Denne porten er i utgangspunktet grønn når du holder korrekt fart, hvis du holder for lav fart er den blå og kjører du for fort skifter den farge til oransje. Port nummer to er i utgangspunktet den samme som den første, men inneholder også et oransje felt oppe og nede og denne indikerer at du må bremse for å greie den neste porten. Den tredje porten er den som gir deg mest frihet siden denne har en pil som peker opp på tverrstreken og indikerer at du kan kjøre på eller over hastigheten hvor porten blir grønn. Nede i venstre hjørne av skjermen har du et indikator som viser hvordan du ligger an i forhold til å bestå testen.
Etter å ha kjørt gjennom en deltest vil du få opp en oversikt som forteller deg hvor bra du gjennomførte testen. Her listes det opp hvor bra du passerte de forskjellige portene fra perfekt, svært bra, bra, dårlig og bom. Du vil også få en straff hvis du kjører av banen. Deretter regner spillet ut et snitt ut i fra hvordan du kjørte og gir deg så en karakter. S er best, deretter kommer gradene A, B og C som er bestått, og til slutt D som er underkjent. Får du D må du ta testen på nytt, får du en av de andre kan du fortsette til neste test. Selv om du kan fortsette til neste test med en C så lønner det seg å prøve å få så god karakter som mulig siden du også låser opp biler for bruk i "Free Race", "Time Attack" og "Versus Racing". Dess bedre karakter dess flere biler låses opp, ved å oppnå S på alle testene vil du låse opp alle bilene i spillet. Hoveddelen i spillet er derimot "Enthusia Life" og moduset hele Enthusia egentlig dreier seg om. Dette er et karrierebasert modus hvor du starter ut på bunnen av en rankingliste med 1000 førere. Målet er å nå toppen og bli nummer 1. Denne rankingen kalkuleres ut i fra dine 9 beste løp i løpet av en 12 ukers periode (virtuelle uker i spillet). Når du starter ut kan du velge blant 12 ganske så middelmådige biler, men du har muligheten til å prøve ut alle sammen før du gjør ditt endelige valg for hvilken bil du vil benytte. Når du har gjort ditt valg er det på tide å kjøre ditt første løp. Og det er nå Enthusia tar en totalt annen kurs en andre racingspill på markedet. For hvert enkelt løp vil du få en odds over sjangsen for å vinne løpet. Dess høyere odds dess mindre er sjansen for å vinne, men en tredjeplass i et løp med høy odds kan f.eks. gi deg mer rankingpoeng enn en seier i et løp med lave odds. Startrekkefølgen i løpet er også basert på at bilen med høyest odds starter først og laveste odds starter sist. Dette er ting som bør overveies nøye når man velger løp. I Enthusia får du ikke penger for å vinne, men hvis du kommer blant de 3 beste i et løp vil dette utløse en rulett blant de bilene som kom etter deg i mål. Er du heldig vil du vinne en av disse bilene, og denne bilen kan så benyttes i kommende løp om ønskelig. For at du ikke skal kunne brøyte deg vei til seier introduserer Enthusia noe Konami kaller "Enthu points". Dette er en poengskala som skal oppmuntre deg til å kjøre rent, så godt det lar seg gjøre unngå å kjøre av banen og krasje med motstandere. Gjør du noe av dette vil dine "Enthu Points" minske og hvis de skulle ende på 0 må du stå over en virtuell uke i spillet, noe som selvfølgelig kan ha uønskede følger for din ranking. Dessverre så er ikke AI'en i dette spillet heller helt patent, dog bedre enn i GT4, og dermed risikerer du å miste noen av disse dyrebare poengene når AI'en finner det for godt å kjøre på deg bakfra. I tillegg har Enthusia "Skill Points", disse beregnes ut i fra en maksimum poengsum som var tilgjengelig for dette løpet og tar så hensyn til diverse parameter som kjørelengde, ranking og raskeste runde. Men dette er ikke alt, du får minuspoeng for avkjøringer, krasj med andre biler og så videre. Ut i fra dette regnes det ut en poengsum som i sin tur avgjør om du får "Tuning Level Up" og "Level Up". "Tuning Level Up" forbindes med oppgraderinger av den bilen du benyttet i løpet og du kan få 10 level ups før bilen din har nådd sine maksimale oppgraderinger. Disse oppgraderingene går på effekt, vekt og dekk. Alt etter hvor mye "Tuning Level Up" du har på din bil har kan du også muligheten til å utføre diverse innstillinger på bilen. Du kan justere på ting som bakkeklaring, fjæring, støtdempere, hjulvinkler, giring og så videre. "Level Up" er det ferdighetsnivået du er på som fører og dess høyere dette nivået er dess raskere biler kan du konkurrere mot. Løpene i Enthusia Life baserer seg på en ukentlig kalender som tar hensyn til hvilken bil du benytter for øyeblikket og hvilken ranking du har. Dette gjør det til en balansegang for hvor lenge du skal holde på og tune opp en bil, og når du skal bytte. For bytter du bil må stå over en ny virtuell uke i rankingsystemet. Det hele er bygget opp nærmest som et parti sjakk, det er mye å ta hensyn til og overveie. Med de riktige valgene kan du fort bli kongen på haugen.
Oppsummering I sitt første forsøk har Konami med Enthusia Professional Racing greid å lage en kjøresimulator som i realistisk kjørefølelse går utenpå selveste kongen Gran Turismo 4. Men selv om kjørefølelsen veier svært tungt i et spill som dette så må også de andre ingrediensene ligge til rette for at det skal bli en minneverdig spillopplevelse. Enthusia holder generelt topp standard også på disse områdene, men inneholder også en god del småting som føles feil og drar ned på helhetsinntrykket. Enkelte baner og lisenstester som hører mer til i et bilspill av arcadetypen enn i en simulator er allerede nevnt. I tillegg så er menyene litt tungvinte i bruk og alle de forskjellige poengberegningene i "Enthusia Life" kan bli litt vel mye å holde rede på for mange. At det heller ikke har støtte for noe så standard som 16:9 tv-bilde er også svakt. Men alt i alt er Enthusia likevel et ganske så solid første forsøk innen kjøresimulatorsjangeren og vel verdt et forsøk for de som setter pris på en så realistisk kjøreopplevelse som mulig. Det store spørsmålet er hvor mange som gjør nettopp dette og om Konami ser noen fremtid for et Enthusia 2. Hvis de kunne luke ut de forskjellige småfeilene som spillet inneholder burde mulighetene absolutt være tilstede. Men uansett salgstall kommer Enthusia Professional Racing garantert til å bli en klassiker blant de simorienterte konsollracerne. |
|
||||||||||
